I det siste har jeg hørt en del på et av 90-tallets kanskje største band, nemlig Smashing Pumpkins. Etter at jeg nylig gjorde et innkjøp av deres klassiske dobbeltalbum "Mellon Collie and the Infinite Sadness", så har jeg konstant gått rundt og sunget "The world is a vampire…" fra "Bullet With Butterfly Wings" for meg selv. Den er jo en enestående sang å høre på uansett humør, men spesielt hvis man føler seg litt trist og ensom, eller sur på alle.


Mange betegner musikken til Smashing Pumpkins som goth-musikk, men jeg må egentlig si meg litt uenig der. Jo, mye av musikken er dyster, men mye er også rett og slett nydelig. Som f. eks. "Today": "Today is the greatest day I’ve ever known. Can’t wait for tomorrow, I might not have that long."

Corgan hadde og har fortsatt et talent for å sette ord på følelser, og spesielt i sangen "Blank Page" synes jeg dette kommer ekstra godt frem.

"You haven’t changed
You’re still the same
May you rise as you fall
You were easy, you are forgotten
You are the ways of my mistakes
I catch the rainfall
Through the leaking roof
That you had left behind
You remind me
Of that leak in my soul
The rain falls
My friends call
Leaking rain on the phone."

Har fortsatt til gode å høre en god del av låtene dems, men det aller meste jeg har hørt er eksepsjonelt! Hvis folk ikke har hørt noe særlig av dem før, anbefaler jeg virkelig å plukke opp en av cdene neste gang du er ute og shopper litt musikk. Da er nok albumet "Siamese Dream" å anbefale, for å komme litt inn i dem. Sangen "Disarm" vil røre deg langt nede i hjerterota!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende