Det har jo vært Valentine’s Day, og dessverre for meg har jeg ikke bedrevet noen aktiviteter av kjærlig natur – kun lekser i massevis. Allikevel har jeg fått tid til å drømme meg litt bort, som jeg alltid gjør, og jeg har fantasert litt om hvordan min drømmekjæreste ville vært. Og som så mange andre har gjort før meg, så skriver jeg en liten drømmebeskrivelse, hehe.

Til tross for at jeg er i en relativt ung alder nå, ville jeg kun gått for et seriøst forhold, og ikke noe tull bare for å få de overfladiske godene. Mange sier at de ikke vil ha noe seriøst forhold fordi de vil ha det gøy, noe som jeg enda ikke har skjønt meg helt på. Hvorfor kan de ikke ha det gøy i et forhold? Da må de isåfall ha vært i dårlige forhold. En nødvendighet ville derfor vært at jenta ikke hadde sett et forhold som noen hindring, men heller som en utfordring verdt å kjempe for – en utfordring med mange, mange gode sider.

Musikk er noe av det som står mitt hjerte nærest, i likhet med skriving og poesi. Det er ikke en nødvendighet at jenta hadde vært for interessert i noen av disse, men allikevel tror jeg at det er det som måtte til for at jeg skulle kommet overens med henne godt. Jeg innrømmer at jeg er en musikknerd, så det måtte hun bare respektert, hehe. Nå ville jeg ikke dyttet all den elendige poesien jeg skriver på denne jenta, kanskje bare en sjelden gang gitt noe til henne, som hun forhåpentligvis ville verdsatt. Jenta måtte vært romantisk, men burde allikevel vært litt "flørtete", hvis dere skjønner hva jeg mener.

Humor er alltid viktig, men enda viktigere er egenskapen å vite når man skal være seriøs også. Veldig mange har problemer med å være alvorlige, mens de aller fleste ser ut til å ha en sans for humor. Når det er sagt, så har jeg en litt sær, noe koffert-aktig humor, så forhåpentligvis ville ikke denne jenta blitt irritert av det. Jeg har sett altfor mye på Monty Python, så det ville nok dukket opp en god del replikker derifra – det er nå bare slik jeg er. Jeg har en noe underlig atferd som noen sikkert blir skremt av, og derfor burde denne jenta også vært litt underlig.

Det å være forståelsesfull er en egenskap som bør være obligatorisk, spesielt hvis man skulle vært i noe som helst vennlig forhold med meg. Folk som mener at jeg er gal fordi jeg har noen problemer, og unngår meg på grunn av det, har jeg funnet ut at ikke er verdt tiden min.

Når det gjelder utseende, har jeg egentlig aldri hatt noen preferanse. Så lenge hun ser greit ut, vil personligheten hennes bare gjøre at jeg synes at hun blir penere for hver dag som går. Indre skjønnhet vises etter hvert også på utsiden, jo mere kjent man blir med personen.

Hmm, jeg drømmer altfor mye jeg. Jeg setter kravene altfor høyt til å være en kar av mitt noe labre kaliber. Jeg fant ei jente som var alt dette, men dessverre var ikke hun fullt så interessert i meg som jeg var i henne. Men jeg liker å holde fast på drømmen at jeg èn dag møter den det er meninga at jeg skal dele livet med! :)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende