Når man plutselig innser at man har valgt feil vei her i livet, hva gjør man da? Snur man og vender tilbake den samme veien, eller fortsetter man løpet ut?
Jeg har gjort alt feil. Jeg tenkte før sommeren at musikk var det jeg ville utdanne meg innen, men nå sitter jeg her og skjønner hvor feil jeg har tatt. Skolen frarøver meg i det hele tatt lysten til å spille. Alt blir så kaldt og kynisk. Her får jeg dårlige karakterer innen musikkfagene, og det bare presser meg ned i depresjoner hele tiden. Jeg tenker ofte, "kanskje jeg ikke har noe talent?"
Jeg går på en musikk, dans og drama-linje, som forsåvidt er en veldig fin linje å gå på. Jeg har gitar som hovedinstrument, og piano og sang som bi-instrumenter. Før hadde jeg hele tiden lyst til å plukke opp gitaren og spille, men de følelsene har sakte forsvunnet. Hva slags nytte har jeg av å lære meg å høre om to toner er terser, kvinter eller hva det nå enn måtte være? Hva slags nytte har jeg av å lære meg sanger jeg aldri kunne ønske å lære meg?
Folk forteller meg ofte at man ikke alltid kan gjøre som man vil, og da spør jeg hvorfor. Hvorfor skal man hele tiden gjøre det andre forventer av deg? Hvorfor skal man prostituere sin egen sjel for samfunnets beste? Jeg går på en musikklinje, hvor følelsene i musikken ikke står i fokus. Her er det bare det kalde, tekniske og følelsesløse som gjelder. Hele meningen med å spille musikk forsvinner når man ikke lenger gjør det fordi man har lyst. Jeg har ikke lyst til å bli noen supergod gitarist. Jeg har bare lyst til å lage sanger, og spille sanger som står mitt hjerte nært. Er det noe galt med det?
Så nå er jeg halvveis uti dette skoleåret snart. Det er mange prøver fremover, og jeg er usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg klarer ikke dette mer. Det føles som om jeg sløser bort livet mitt på noe som jeg ikke vil lenger. Og det er for sent å snu. Jeg er utbrent, lei av alt, og usikker på hvor jeg skal gjøre av meg. Hva skal jeg egentlig gjøre?