Frykt er en følelse som alle sannsynligvis føler. Vi har alle en liten fobi for et eller annet som vi ikke helt takler å komme over. Kanskje er det høyder, kanskje er det edderkopper, eller kanskje mange diverse ting.

Jeg satt litt og tenkte på det her. Hvorfor er vi så redde for alt hele tiden? Hvorfor skjelver man før man skal holde et foredrag foran klassen, eller hvorfor får man ikke sove dagen før en konsert? Er det frykten for å feile? Er det frykten for å ikke bli godtatt? Er det frykten for at livet ens vil ta en drastisk endring som resultat av den handlingen du så sterkt føler for å unngå?

Frykt kan være både en positiv og negativ tanke. På en måte kan den bidra til å beskytte oss selv, men på en annen side så holder den oss tilbake. Tenk hva vi kunne gjort hvis vi ikke var redde for alt? Tenk hvis vi hadde vært fryktløse?

Hva er jeg redd for? Jeg satt og tenkte på det litt nå, og alle de vanligste svarene gjelder nok ikke for meg. Hele denne frykten for å dø har jeg for lengst kommet over. Frykten for å ende opp alene har jeg kvalt. Og frykten for å bli mislykket, den skal jeg bare motbevise. Ingenting er umulig. Hvorfor la noe som frykten holde oss tilbake, når vi kan gjøre hva vi vil?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Her er da dagens visdomsord, som er tatt fra en av mine egne sangtekster.

- "What we have done, can be forgiven, but what we do, will form our lives."

Jeg synes nå at dette er en av mine viktigste prinsipper. Folk går rundt og bærer på så mye nag og sinne mot folk som har gjort onde ting mot dem. Skulle jeg gjort det, hadde jeg eksplodert og klikket for lenge siden. Dermed mener jeg at dette sitatet på flere grunnlag får frem mye av godheten og tilgivelsen vi bør klare å føle.

Er noen enige eller uenige? Har noen her også noen slike sitater de selv eller andre har funnet på, som dere bare generelt synes er gode visdomsord?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filosofi er læren om livet, og en søken etter mening og forståelse. I mine øyne er filosofi en av våre mest sentrale og viktige kunstformer. Enkelte vil kanskje ikke kalle filosofi for kunst, men det er uten tvil en uttrykksform, hvor man da i tillegg søker etter en større forståelse.

Jeg har kanskje ikke satt meg så mye inn i alle filosofers tanker, men de aller best kjente kan jeg da litt om. Sokrates, Platon og Aristoteles var alle filosofer. De var på siden interessert av andre vitenskaper, og på denne måten kan man se en parallell mellom filosofi og vitenskap: De er begge en søken etter sannheten.

Min personlige favoritt-filosof er empirismens John Locke. Jeg anbefaler alle å lese hans verk "An Essay Concerning Human Understanding". Er tunglest, men man får virkelig mye ut av å lese den. Jeg må snart se å få skaffe meg noen flere av hans verker også.

Hvem er deres favoritt-filosofer?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende