Å bekymre seg for fremtiden kommert det sjeldent noe godt utav. Allikevel kan det være interessant å prøve seg på å forutsi skjebnens spill. Det er en interessant tanke å tenke at kanskje den gamle klassekameraten min blir en uteligger, eller kanskje en millionær som eier av et selskap. Kanskje oppnår han suksess, men aldri den lykken han lette etter. Kanskje han oppnår begge. Men hva kan egentlig ligge i kortene for meg?
Jeg liker mystikken rundt fremtiden. Ingen vet hva som vil skje, og alt er mulig. Kanskje vil livets store spørsmål bli besvart i min levetid, og kanskje jeg vil leve til å oppleve det største som noensinne skal skje på denne planeten. Det er en god sjanse for at jeg, som så mange andre, vil leve et kjedelig og langdrygt liv uten noen form for variasjon eller eventyr, men jeg er optimistisk.
Alltid har jeg hatt en følelse av at noen folk er ment for store ting. Jeg merker det når jeg prater med dem eller når jeg bare ser dem i øynene. Plutselig får jeg en ubeskrivelig følelse, og ser for meg en fremtid, en fremtid som muligens kan vise seg å bli sann. Noen har potensiale, og jeg føler det bare.
Så ser jeg meg selv i speilet, og undres hva slags fremtid skjebnen har i ermet for meg. Er jeg den fremtidige uteliggeren som sover på parken i benken, eller er jeg, med et litt mer optimistisk syn, kanskje den fremtidige store musikeren eller forfatteren? Eller kanskje tilogmed min drøm om å gjøre noe som virkelig, virkelig er stort vil bli oppfylt. Kanskje det er en sjanse for at jeg vil få en betydning som er enorm for verden. Kanskje det. Kanskje ikke.
Jeg utfordrer skjebnen, og setter livet på spissen for å virkelig få noe ut av det. Kanskje er det slik at jeg ikke er ment for store ting, men da skal jeg iallefall prøve mitt beste på å gå imot skjebnen og sørge for at jeg er en som får utført store ting. Jeg vet at jeg ikke vil kunne gi opp før jeg har fått utført noe stort – noe mye større enn jeg i det hele tatt klarer å innbille meg.
Jeg håper bare at min intuisjon er rett. Og jeg håper virkelig at jeg får oppleve å få svar på livets største spørsmål. Kanskje, men bare i mine villeste fantasier, er det jeg som finner de svarene.
