Hva er det egentlig jeg prøver på? Når sant skal være sagt, så vet jeg ikke. Jeg sitter her en søndags-kveld etter noen ålreite sosiale aktiviteter, og stirrer inn i veggen som en tomsing. Enkelte vil kanskje argumentere for at det er en tomsing jeg nettopp er, men som Forrest Gump, eller moren hans, ville sagt: Tomsing is what tomsing does, eller noe sånt. Noen ganger forvirrer jeg meg selv virkelig…
Før du leser videre, og forventer at dette skal være et meningsfullt innlegg som vil forandre ditt liv, vil jeg advare deg om at dette er et innlegg skrevet uten noen hensikt. Dette er pur nonsens. Om du er på jakt etter livsbekreftende, moralske innlegg, vennligst vend tilbake og forlat området før mine underfundige tanker tar knekken på de siste bakfulle hjernecellene du har igjen etter helga som har vært.
Sånn, er de borte nå? Flott. Der fikk vi silt ut de som ikke fortjener å lære av min ekstraordinære livsvisdom. Applaus til de av dere som fortsatt sitter der. Dere skal bli belønnet før eller siden. Om det er før, eller siden, for den saks skyld, får du ikke vite før du leser videre.
Nei, livsvisdommen tar vi senere. Nå tenkte jeg at jeg skulle prate om et ganske genialt ord som slår hatten av alle andre såkalte artige ord. Ordet er ingenting. Smak på det. Skriv det på en lapp, og putt lappen i munnen. Mmm, det er delikat, ikke sant? Ingenting. Hva ligger i begrepet ingenting? Hva er ingenting? Er ingenting virkelig ingenting? La oss se litt nøyere på dette ordet. For at ingenting skal eksistere, må vi først og fremst gå ut i fra at det finnes noe som kan måle alt og ingenting. For om man måler vekt i megabyte, finner man vel egentlig ikke ut så mye. Hva er så målenheten for alt og ingenting? Det kommer selvfølgelig helt an på hva det er det er snakk om. For i seg selv er vel kanskje alt og ingenting en målenhet?
Vet dere hvordan man finner ut det høyeste tallet på jord? Om det finnes et tall som er det høyeste på jord, eller som er alt, vil det bety at det kvadrert vil være seg selv. Og hvilke tall er kan man gange med seg selv, bare for å få det samme? Det finnes vel bare to svar som vi vet om, nemlig 0 og 1 (Takk til Abneo for hennes briljante matematiske assistanse). Hva kan vi så konkludere med? Alt er det samme som ingenting eller 1? Eller er det slik at svarene man får rett og slett må regnes som ugyldig, da det ikke finnes noe alt eller ingenting? Utifra denne tankegangen har jeg kommet frem til at ingenting faktisk ikke eksisterer, i motsetning til hva mange kvasi-intellektuelle mennesker har forsøkt å kverulere for. Så om ingenting ikke er en ting, så betyr det at vi har kommet frem til et nytt ord: Ingeningenting. Nei, vent nå litt. Det blir bare dumt. Det blir som å skrive 0 som 0*0=0. Hmm, det er kanskje akkurat det jeg har bedrevet gjennom hele innlegget? Fillern altså! Jeg som trodde jeg var på sporet av en filosofisk skatt!
Vel, nå har jeg nok mistet dere alle. Kanskje sitter det en stakkars person igjen der ute og kjeder seg så inn i gran- og furuskogen mye at de ikke har funnet noe bedre å bedrive tiden med enn å lese dette, og isåfall så skal du endelig få noe igjen for din tålmodighet. Endelig skal min livsvisdom avdekkes og åpenbare seg for deg som et lysglimt på den mørke himmelen, og endre hele livet ditt totalt. Endelig skal alt du har ønsket å vite bli avslørt. Endelig skal du få vite den største hemmeligheten som noen gang har eksistert på denne jordens overflate:
Det gjør vondt å slå lilletåa inn i en dør.