Jeg vil oppleve noe. Dette samfunnet er generelt kjedelig, og det er få tilbud for oss unge som vil gjøre noe mer spennende enn å løpe etter en ball eller danse på et dårlig diskotek med fjortis-trance. Men det er vel slik at man ikke har det mer moro enn den moroa man lager selv?

Jeg har tenkt litt på hva jeg kan gjøre for meg selv, og hva slags eventyr jeg kan begi meg ut på. Generelt er det vel ikke mye plass for slikt i den vanlige personens timeplan, men jeg synes litt spenning i hverdagen så absolutt er nødvendig for at man ikke skal mentalt tørke ut. Blir man for vant til rutiner, blir man sakte men sikkert mindre fokusert på å tenke nytt og være fri – noe som for meg ihvertfall ville vært fatalt.

Jeg liker som sagt tidligere å drømme meg bort, og fantasien er et av de mektigste hjelpemidlene for de som vil ha litt spenning. Har man mye fantasi, kan man skape spenning ut av den minste ting. En tur i skogen kan bli en spennende ferd, en helt vanlig dag på skolen kan bli episk og storslått, og en tur til byen kan endre ens liv. Jeg vet at det kanskje er en noe barnslig tankegang, men den vil allikevel bringe mye godt med seg. Selv hvis man er tvunget til å leve i rutiner, gjelder det å gjøre rutinene om til noe mer.

Jeg lever ikke noe spennende liv. Det er sjeldent jeg opplever noe nytt, og ofte har jeg følelsen av deja vu – som om verden repeterer seg selv hver dag. Hadde det ikke vært for fantasien, hadde jeg for lengst blitt gal av alle disse rutinene. Hvordan klarer folk uten fantasi seg?

Jeg har dessverre en vane for å synes at altfor lite er spennende. Noen får kick av å kjøre i en rask bil, noen får kick av å spille fotball, og andre får jo selvfølgelig kick av å drive med ekstremsporter. Jeg liker personlig ingen av disse. De bidrar ikke til noe i mitt liv. Praktisk talt det eneste som er spennende for meg, er mystikken. Hadde det ikke vært for den, ville hele vår tilværelse blitt kjedelig og grå. Derfor har jeg hele tiden hatt en fasinasjon av det åndelige, spøkelser, og andre mytiske legender. Det finnes ingen beviser for at slikt finnes, men nettopp det gjør det så spennende. Mystikken kan på flere måter sammenlignes med fantasien, fordi disse er ting som noen kanskje ikke ville ansett virkelige. Men de er virkelige for meg, selv om jeg ikke vet at de er det. Jeg bare føler det.

Hva ville verdenen vært uten fantasi? Mange sier at vi må begynne å leve mer i virkeligheten, men "virkeligheten" er kjedelig. Så når jeg drar til skolen imorgen, vil det være en farefull ferd i ukjente omgivelser. Går jeg meg en tur i skogen, vet jeg ikke hva som lurer seg i skyggene. Livet er en samling med fortellinger, og hver dag er et nytt eventyr. Vi må bare våge å drømme oss bort. 

"Imagination is more important than knowledge. Knowledge is limited. Imagination encircles the world," – Albert Einstein

Tips oss hvis dette innlegget er upassende