Jeg kom til å tenke på noe etter samtaler med folk fra andre land, og hvordan vårt land kalles det beste landet å bo i. Hvordan har det seg egentlig slik? Jeg har nå ihvertfall gjort meg noen tanker rundt dette temaet.
Norge er et ganske lukket og ensidig land. Det er ikke tvil om det. Vi slipper inn stadig flere folk fra andre kulturer, og bryr oss svært så mye om å forstå og respektere disse fordi de kommer fra en annen kultur. Jeg er forsåvidt fullt og holdent enig i at vi bør respektere folk som er annerledes – men gjelder dette bare utseendemessig? For i Norge idag virker det som om det er det. Her skal man ikke respektere nye meninger, og her skal man ikke respektere nytenkende personer. Av en eller annen grunn har det blitt Norges kultur å presse disse ned i gjørma, og samtidig virke så tolerante for resten av verdenen ved å ta imot våre nye landsmenn med åpne hender, og dele ut støtte i hytt og pine. Til dette har jeg bare et spørsmål: Hvorfor skal ikke de som er annerledes innad også få den samme respekten?
Denne ensidigheten kan merkes overalt man går. Som det ble skrevet om tidligere i år, så syntes denne utenforstående at dette landet virket nitrist og kjedelig, og jeg må si meg rimelig enig der. Gå en tur i gatene, og de aller fleste du vil få øye på ser sure eller melankolske ut. Mange prostituerer segselv til samfunnet, og bruker mesteparten av sine liv på å gjøre noe de ikke liker å gjøre. Dette er selvfølgelig noe som skjer over resten av vår klode også – men spesielt i Norge. Skriver du annerledes, tenker du annerledes, ser du annerledes ut, da er det rett i båsen "rar og uintelligent".
Nylig fikk jeg vite om den harde virkeligheten når det gjalt det å ta førerkortet til bil. For å være ærlig hadde jeg ikke tenkt på denne situasjonen da jeg enda ikke har kommet så langt i aldringsprosessen at jeg har den muligheten til å få meg et. En i familien visste om flere som hadde måttet ta opp lån for å kunne ta førerkortet, da dette kosta over 40 000 kr. Og enda dyrere skal det visst bli nå utpå nyåret. Hva feiler det egentlig det norske systemet her? Tror politikere at de kan snyte innbyggerne i dette landet mer og mer bare fordi vi til nå har fått stempelet verdens beste land? Mange sier at andre har det verre, så vi bør være glade for det vi har, og forsåvidt er jo det sant, men på en annen måte så funker det bare ikke sånn. Andre land har gratis helsevesen som ikke flår deg bare du skal inn og trekke ei tann. Få andre land har bomringer – spesielt bomringer av den typen som allerede har samlet inn den mengden penger det kostet å finansiere veien, men bare fortsetter å frarøve folket deres penger. Og jeg har jo hørt om sjokolademelk-avgiften noen prata om å innføre. Ja, politikere, begynn å ruinere stakkars barn og ungdom også dere, det er smart! Snart sitter dere selv på all gryna, og da får vi igjen se følgene av et overkapitalistisk og trangsynt samfunn og land som Norge.
Vi er Norge, i dødt, trist og grått.