Jeg vet ikke helt hvordan andre folk har det med hensyn til dette temaet, men det er noe som ihvertfall streifer tankene mine relativt ofte. Hvor vil fremtiden bringe meg hen? Hvordan vil livet utvikle seg? Vil mine drømmer og håp bli innfridd, eller vil hele verdenen snu seg imot meg?
Jeg husker da jeg var litt mindre. Når jeg var 5-6 år var jeg fast bestemt på at jeg ville bli enten arkeolog eller geolog. Steiner og gamle gjenstander fasinerte meg, og jeg var helt sikker på at det var det jeg ville bli. Så, når jeg ble omtrent 7 år gammel, så ga disse drømmene seg, og jeg fikk en stor interesse for det overnaturlige. Det eneste jeg ville gjøre, var å dra rundt til steder man antok var hjemsøkte, og prøve å få kontakt med hva nå enn som eventuelt befant seg der. Jeg vet det høres rart ut, men det var, og er fortsatt, noe som gjør at jeg virkelig interesserer meg for. Snart innså jeg at dette ikke akkurat var noe vanlig yrke, og når jeg var rundt 8 år, så fikk jeg plutselig ut av det blå en interesse for skriving. Jeg begynte å skrive forskjellige typer fortellinger, og det var praktisk talt det eneste jeg ville bedrive tiden min med. Dette har vært en av mine store drømmer helt frem til den dag idag. Så, for ca. to år siden, så merket jeg at min interesse for musikk ble stadig større. Etter å ha hørt på Pink Floyd og Led Zeppelin en stund, så ble jeg inspirert til å skaffe meg en gitar og klimpre litt på den. Den første sangen jeg satte meg ned og lærte, for megselv, var Led Zeppelins rockeklassiker "Stairway to Heaven", selv om soloen selvfølgelig var litt i vanskeligste laget på den tiden. Nå har jeg laget et helt konseptalbum, og venter på en sjanse til å få spilt den inn i studio. Men så tenker jeg, hva hvis jeg aldri får den sjansen? Hva hvis jeg aldri kommer til å bli noen musiker eller forfatter?
Jeg får av og til mine tvil. På skolen møter jeg folk som er bedre enn meg i alt som er. Jeg trodde jeg hadde talent til en del ting, men hvordan kan jeg beholde denne tanken, når nesten ingen liker det jeg gjør. Heldigvis har ikke altfor mange hørt musikken min i sin helhet, så de kan ikke kritisere den, men teknisk sett er jeg nok ikke den beste i verden. Jeg mener dog at teknikk ikke er alt. Som Pink Floyds gitarist David Gilmour sa, "Play only what you feel", eller noe sånt noe. Så sant, så sant…
Og så er det jo selvfølgelig en annen ting jeg tenker mye på: Kjærlighet. Vi tenker vel alle på det. Vil jeg kunne finne noen som passer for meg der ute et eller annet sted? Går min fremtidige perfekte partner der ute et eller annet sted, uvitende om at jeg finnes? Eller er det ikke noen som er ment for meg der ute? Til tider kan det virke slik, at jeg er for underlig og obskur til at det finnes noen som passer for meg. Jeg sliter jo tilogmed med å skaffe venner, så å drømme om en kjæreste er vel kanskje i drøyeste laget.
Men hvem vet hva som vil skje? Hvem vet hvor morgendagen vil føre meg hen? Hvor vil den føre deg hen? Har du tenkt på det? Og har du også noen planer og drømmer?