Jeg har alltid vært litt av en romantiker. Jeg elsker å skrive dikt, og å drømme meg bort i en drømmeverden hvor jeg lever i perfekt harmoni med min sanne kjærlighet. Jeg begynte å skrive kjærlighets-"dikt" for omtrent et år siden, men må si at jeg var ganske elendig på det. Når jeg leser noen av de første diktene jeg skrev da, blir jeg skremt og flau over hva slags dikt jeg har gitt til jenta jeg var forelsket i. Men uansett, så er jeg fasinert av romantikk.
Det er kanskje ikke så forferdelig mandig av meg å si det, men romantikk er noe av det fineste jeg vet om. Litt spontanitet i et forhold, om ikke annet, kan nok krydre tilværelsen en del. Nå vet vel jeg egentlig ikke så mye om det å være i et forhold, men jeg drømmer meg alltid bort, og tenker at jeg en gang i fremtiden vil finne min sanne kjærlighet, og kanskje sitte ute og se på soloppgangen med henne mens vi kysser i det røde morgen-lyset en mild sommerdag.
Men er det slik at jenter faktisk liker romantikk? Flere som jeg har spurt, mener at hvis noen hadde skrevet et dikt til de, så hadde de bare syntes det vært rart, og jeg klødde meg litt i hodet. Var det ikke sånn at jenter flest liker romantikk, eller en kveld med middag og levende lys? Nei, sannelig vet ikke jeg lenger. Vi romantikere er tydligvis en døende rase.
Er det andre som har noen meninger om romantikk? Finnes det noen som faktisk liker det lenger?