Let me ask you a question: Have you ever felt alienated amidst your very own friends or your very own family? In that case, you may be an individual, something which seems quite rare these days. Being an individual does not mean merely being a person, but being your own person, with your own, unique persona.

If, by any chance, you would happen to be one of the few remaining specimen of that species, you contribute originality and diversity to a society in desperate need of it. Though people claim that our society is rapidly evolving, I am one of the few true misanthropists who sincerely believe it to be devolving.

In a society, both ethnic and social diversity is of utmost importance, and through thorough deduction I have reached the conclusion that any variation and diversity is the very cornerstone of our civilization. When people from other cultures arrive this petty country, our values and sense of morality may surprise them, and I can’t say I blame them. This society has reached the peak of technology and welfare, but that development has not come without a price. In the midst of our bliss we seem to have forgotten the very essence of humanity, which is that sympathy and genuine concern for our fellow man.

I won’t say that all the inhabitants of this peculiar society share that complete lack of values, for there is no rule with exceptions, but I believe this attitude to be more common than most of us want to admit. The ethnocentrism is spreading amongst our people like a virus, and those who are infected seem to believe there is only one way to live life and view the world. The cure for this virus is diversity of any kind, and by listening to people who are different from ourselves, we may actually learn a thing or two about the world and our civilization as a whole. Arrogance and narcissism never did anyone any good. To become wiser than we are, we must turn our eyes away from the mirror, and gaze out towards the world, for it is there true wisdom awaits.

One concern I do have regarding the increasing ethnic diversity in our society, is the ongoing war that seems to rage between some of the various ethnicities. Though most cultures are peaceful at the core of their hearts, there are always those who find a way to abuse our hospitality. Anyone with a sense of right and wrong knows that you don’t burst into your neighbour’s house and wreck it. Luckily most guests don’t tend to do that.

So what am I getting at here? Am I just rambling on senselessly about a topic which doesn’t concern you the least? In that case, you may want to consider revaluating the degree of your tolerance. All I am trying to explain is that there is no definite truth, but several truths. The more of these truths we know, the wiser we may claim to be. Only when we know what there is to know, may we evaluate the various truths and find the one that suits us the best. Wisdom is the cure for indifference and ignorance, so let us spread the cure and not the virus. Only by being the change we want to see in the world, may we change it. And in the words of the Manic Street Preachers: "If you tolerate this, then your children will be next."

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Du trodde riktig. Generasjons-terroristen skal nok en gang ta for seg den såkalte frie kulturen vi står ovenfor idag, hvor ting absolutt ikke er som det bør være. Vi er blinde fra det øyeblikket vi blir født, og blir av alle de som liksom ser alt så klart, fortalt hvordan verdenen ser ut og er.

Hykleri er en ond ting. Vi har kanskje alle litt av det i oss. Vi kan føle dypt for en sak, men samtidig gå imot våre egne prinsipper. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke gjøre det, men av og til faller jeg. Alle har lov til å feile. Men idag står vi ovenfor en ny trussel, nemlig forgudningen av denne hykleriske kulturen. Folk mener ja, men sier nei, og håper at ved å tvinge på seg selv andre personers populære idèer og tanker, vil de også oppnå den samme statusen. Men er det ikke slik at først når et barn oppnår evnen til å tenke over hva som kan være årsaken og grunnen til at de gjør forskjellige ting – at de faktisk kan lære noe. Jeg føler at folk helt opp i voksen-alder nåtildags, enda ikke har klart å finne denne evnen. Derfor gjør de alt de blir beordret å gjøre, og de tror på alt de blir fortalt – uten å spørre om en grunn eller uten å selv tenke over tingene. Selv mange folk som påstår de mener akkurat det jeg sier her, går på skolen og endrer seg etter skolens fastsatte normer. Det er relativt få igjen av dem som virkelig står for de prinsippene de tror på.

Ytringsfrihet er et oppbrukt ord. "Freedom of speech won’t feed my children" – for å sitere Manic Street Preachers. Hvorfor er vi så opphengt i at vi har ytringsfrihet? Jo, det er i og for seg et fint konsept det, men jeg mener nå oppriktig at det viktigste er at man kan si det man mener uten å bli stemplet som uintelligent. Her kommer skolen nok en gang inn. Der skal man karaktersette dine meninger, og hvis du ikke har samme syn som læreren på en sak du har skrevet en stil om, så er det ofte over og ut med deg. Har man selv tenkt over ting istedetfor å tvinge fasit-meningene inn i hodet, er man ifølge disse reglene uintelligent. Dette er bare nok et bevis på at hele vårt samfunn er et hyklerisk system.

Men noen står fortsatt på for det de tror på – og det er er fint! Vi trenger flere sånne.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg kom til å tenke på noe etter samtaler med folk fra andre land, og hvordan vårt land kalles det beste landet å bo i. Hvordan har det seg egentlig slik? Jeg har nå ihvertfall gjort meg noen tanker rundt dette temaet.

Norge er et ganske lukket og ensidig land. Det er ikke tvil om det. Vi slipper inn stadig flere folk fra andre kulturer, og bryr oss svært så mye om å forstå og respektere disse fordi de kommer fra en annen kultur. Jeg er forsåvidt fullt og holdent enig i at vi bør respektere folk som er annerledes – men gjelder dette bare utseendemessig? For i Norge idag virker det som om det er det. Her skal man ikke respektere nye meninger, og her skal man ikke respektere nytenkende personer. Av en eller annen grunn har det blitt Norges kultur å presse disse ned i gjørma, og samtidig virke så tolerante for resten av verdenen ved å ta imot våre nye landsmenn med åpne hender, og dele ut støtte i hytt og pine. Til dette har jeg bare et spørsmål: Hvorfor skal ikke de som er annerledes innad også få den samme respekten?

Denne ensidigheten kan merkes overalt man går. Som det ble skrevet om tidligere i år, så syntes denne utenforstående at dette landet virket nitrist og kjedelig, og jeg må si meg rimelig enig der. Gå en tur i gatene, og de aller fleste du vil få øye på ser sure eller melankolske ut. Mange prostituerer segselv til samfunnet, og bruker mesteparten av sine liv på å gjøre noe de ikke liker å gjøre. Dette er selvfølgelig noe som skjer over resten av vår klode også – men spesielt i Norge. Skriver du annerledes, tenker du annerledes, ser du annerledes ut, da er det rett i båsen "rar og uintelligent".

Nylig fikk jeg vite om den harde virkeligheten når det gjalt det å ta førerkortet til bil. For å være ærlig hadde jeg ikke tenkt på denne situasjonen da jeg enda ikke har kommet så langt i aldringsprosessen at jeg har den muligheten til å få meg et. En i familien visste om flere som hadde måttet ta opp lån for å kunne ta førerkortet, da dette kosta over 40 000 kr. Og enda dyrere skal det visst bli nå utpå nyåret. Hva feiler det egentlig det norske systemet her? Tror politikere at de kan snyte innbyggerne i dette landet mer og mer bare fordi vi til nå har fått stempelet verdens beste land? Mange sier at andre har det verre, så vi bør være glade for det vi har, og forsåvidt er jo det sant, men på en annen måte så funker det bare ikke sånn. Andre land har gratis helsevesen som ikke flår deg bare du skal inn og trekke ei tann. Få andre land har bomringer – spesielt bomringer av den typen som allerede har samlet inn den mengden penger det kostet å finansiere veien, men bare fortsetter å frarøve folket deres penger.  Og jeg har jo hørt om sjokolademelk-avgiften noen prata om å innføre. Ja, politikere, begynn å ruinere stakkars barn og ungdom også dere, det er smart! Snart sitter dere selv på all gryna, og da får vi igjen se følgene av et overkapitalistisk og trangsynt samfunn og land som Norge.

Vi er Norge, i dødt, trist og grått.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende