Jeg har som noen kanskje skjønner, en tendens til å falle inn i en pessimistisk tankegang. Det er muligens resultatet av år med altfor sterk realisme, og mangel på oppfyllelse av drømmer. Men hva er livet, om ikke en kamp? Og alle kamper så viktige bør kjempes.
Det er lett å synes synd på seg selv når man opplever noe vondt. I noen situasjoner forstår andre at man er litt deprimert, mens i andre blir man sett på som sytete hvis man er lei seg, noe som kan være en vanskelig situasjon for enkelte. Det er mye her i livet som ikke er bra, og mange lider. Mange lider – men benekter det i sin natur, og prøver å fortrykke de vonde følelsene, noe som jeg personlig alltid har sett på som den letteste utveien ut av det. Det er jo ikke populært å være deprimert, så mange prøver sitt ytterste på å holde alle symptomer for tristhet skjult for alle andre. "Shiny happy people", eller hva?
For meg er fortrengte følelser aldri bra, uansett om det måtte være negative følelser. Hele følelsespekteret ønsker jeg representert hos meg, det være seg alt fra tristhet til glede. Er det virkelig så negativt med negative tanker som vi vil ha det til? Det er en naturlig ting å være lei seg nå og da, så hvorfor prøve å benekte det?
Så når ting skjer som ville trykt meg ned i gjørma – som nå – benekter jeg ikke min sorg. Å benekte sin sorg er som å benekte at man eksisterer, for uten det vonde ville ei heller det gode eksistert. Perfeksjon er ikke et mål man bør ha i sinne når man prøver å bli en bedre person, for hvis vi ikke har alle ingrediensene i vår personlighet, blir den aldri like god.
Jeg er glad mye av tiden, og også trist mye av tiden, og det som alltid hjelper hvis jeg er trist, er å prøve å kjempe den bort – som er noe helt annet enn å benekte den. Hvis man ikke takler depresjonene, og de blir for mye, da er det som hjelper mest av alt å ta det hele med et smil. Ikke lur deg selv til å tro at du ikke er lei deg, ei heller andre, men kjemp imot det. Man vinner ikke en krig ved å benekte den - man vinner den ved å kjempe den.Smil, og selv om verden ikke alltid smiler tilbake, så bare fortsett å smile for deg selv. Man er selv ansvarlig for sin egen lykke, og det å være lykkelig betyr ikke at man aldri skal være lei seg.
Så, alle dere som er alene på Valentinerdagen imorgen – ikke bekymre dere for at dere kanskje ikke har funnet den lykken enda. Stå imot, smil, og alt blir mye bedre. Og før eller siden vil vi alle finne en grunn til å smile.