Imorgen skal jeg ha valgt hvilke fag jeg vil følge videre de to neste årene, og jeg har fortsatt ikke den minste anelse om hva jeg bør velge. Helst bør jeg velge 3 av disse fagene, og fortsette med de samme faga neste år for å få fordypningspoeng. Her er valgmulighetene på vår skole:

• Bedriftsøkonomi
• Biologi
• Engelsk
• Fysikk
• Geografi
• Informasjonsteknologi
• Kjemi
• Markedsføring
• Matematikk
• Mediekunnskap
• Politisk idèhistorie
• Regnskap
• Reiseliv
• Rettslære
• Samfunnskunnskap
• Sosialkunnskap
• Samfunnsøkonomi

Da jeg alltid har vært litt god i matematikk, tenker jeg at jeg skal velge MX videre ihvertfall, så den er jeg litt sikker på. Allikevel er jeg helt blank på hva annet jeg vil ha. Hadde det ikke vært for at politisk idèhistorie bare blir tilbudt i 2. klasse, hadde jeg nok valgt det, men dessverre har de valgt bort 3. klasse-trinnet i det faget, noe som jo vil resultere i at jeg ikke får de fordypningspoengene jeg gjerne skulle hatt.

Jeg har tenkt litt på informasjonsteknologi med fordypning innen systemutvikling. Etter hva jeg har hørt er det et fag hvor man lærer litt diverse om database-oppbygging, MySQL og lignende, noe som jo kunne vært kjekt å lære seg. Jeg er jo interessert i programmering, men har bare såvidt akkurat begynt å lese litt på det.

Engelsk er og har alltid vært mitt sterkeste fag på skolen, men allikevel har jeg alltid følt at det har vært blant de kjedeligste fagene. Ofte tar slike fag for seg historie, som i mine øyne er det kjedeligste temaet på jord. Derfor har jeg, til tross for at jeg burde stilt sterkt i det faget, valgt å utelukke dette!

Noen i familien foreslo rettslære, men jeg har aldri hatt noen sterk interesse av å lære meg lover og alt det der. Det har vi såvidt vært innom i økonomien, og jeg har kjedet livet av meg – bokstavelig talt.

Så tenkte jeg litt på mediekunnskap. Journalist kunne vært et interessant yrke å fordype seg litt i, men hvorvidt det hadde blitt interessant avhenger av så mange ting. Det står at man skal lære om teori innen kommunikasjon, hva som skiller personlig kommunikasjon fra gruppekommunikasjon, og andre "festlige" temaer. Akkurat det har vi vært innom i norsken, og det var et forferdelig langdrygt og kjedelig emne. Vi drev i flere timer og prata om hvorfor mennesker prater(!). Ja, noen av de som lager fagplanene i disse fagene kan kunsten å dra ut simple ting til det forferdelige.

Og så var det jo fysikk og kjemi. Av ren frykt for at jeg, så distrè som jeg er, skal sprenge meg selv og andre i lufta, tenker jeg på å unngå kjemien. Fysikk er ifølge en av mine brødre veldig artig, men spørsmålet er jo da om jeg ville syntes det.

Jeg trenger hjelp! Hva skal jeg velge? Har noen folk her noen forslag å komme med, eventuelt egne erfaringer med de forskjellige studieretningsfagene?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg satt da her og tenkte litt på ditt og datt. Etter å ha undersøkt mye fram og tilbake, så fant jeg noe interessant på en side, om det å ta opp fag hos en privatist. Slik dette foregår er det visstnok at man pugger faget selv, og så går og tar en eksamen i faget, og får så like god studiekompetanse som etter å ha gått på vanlig skole. Jeg må si at dette hørtes meget fristende ut, da jeg jo har sliti så mye med stress og sånt noe, men samtidig så hadde det føltes ganske utrygt ut. Da har jeg jo liksom ingen sikkerhet. Men spørsmålet er da om jeg tør dette. Har jeg godt nok grunnlag til å klare meg selv? Jeg har alltid fått skryt for å ha jobbet utrolig med bra individuellt arbeid, da jeg praktisk talt aldri spør lærere om noe, og samtidig har høyere snitt enn mange andre.

Jeg er sterkt interessert i psykologi og parapsykologi, og disse fagene kan jeg dessverre ikke ta da jeg går på musikk-linja, noe som er veldig beklagelig. Musikk er mer en slags hobby som jeg håper kan bli til et yrke, mens noe innen psykologi er noe jeg kunne håpet på hadde blitt en fast jobb. Jeg begynner på en måte å bli litt lei av det her. Å gå på musikk, dans og drama har på en måte sørget for at jeg mister interessen for musikk, fordi alt foregår på et rent teknisk nivå. Jeg spiller ikke musikk av samme grunn som de, tror jeg. Flere lærere sier at det å få ut følelser gjennom musikken bare er noe folk sier, og at det egentlig bare er mye teknisk. Jeg skjønner det bare ikke. Hvis du tar vekk følelsen fra musikk, så sitter du igjen med ingenting, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Når jeg må spille sanger fordi jeg må og ikke fordi jeg vil, så blir det hele litt for kaldt og følelsesløst.

Har noen egentlig noen råd? Er det å ta opp noe hos en privatist ikke å foretrekke? Har dette ulemper?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende