Jeg var akkurat og så filmen "A History of Violence" på kino, og den viste seg å være en utrolig sterk og gripende film som omhandlet vold og voldens effekt på mennesker. Den fikk meg til å tenke: Hvorfor har det seg at folk kan skade andre uten å føle som om de gjør det minste galt?
Når jeg kom hjem så jeg leste jeg her på VG-nett at denne mannen til Anne Sofie Blom-Pettersen hadde innrømt sin skyld i mordet på sin kone. Jeg synes synd på familien hennes, og håper at de klarer seg. Mannen hennes hadde da begravd henne. Og drept henne. Dette skjedde i nabobyen min. Det skjer overalt. Når som helst. Og hvem som helst ser ut til å kunne gjøre det. Hvordan ble det slik?
Jeg skjønner ingenting lenger. Plutselig var all fornuft borte fra denne verdenen. Man dreper den man elsker, man tilber sine fiender. "Ikke alle er sånn," sier du kanskje, men hvorfor virker det som om mange av morderne da er tilsynelatende vanlige folk? Selvfølgelig, alle er ikke sånn, men det virker bare som om så mange er det. Alle menneskene man ser på gaten er pappkrus, og de renner snart over. Eller demninger som plutselig ikke tåler mer press, og slipper løs et helvete over de som er i nærheten.
Det virker for meg som om det bare blir mer og mer hat her i verden. Det er hele tiden nye mord-gåter på fære i mediene, og blind vold blir en stadig mer attraktiv sport. Menneskeliv har ikke lenger noen verdi. Man kan ikke lenger gå på gaten uten å bekymre seg for å bli banket livskiten ut av seg av gjenger som består av verdiløse tapere med ingenting bedre for seg enn å ødelegge andre menneskers liv. Nei, jeg vil nok ikke beskytte de kriminelle som alle de politiske korrekte politikerne nåtildags gjør, for nå jeg er lei! Jeg er lei av måten kriminalitet stadig får en høyere rang i vår kultur. Ikke skyld på voldsfilmer; det er ikke det som har noen betydning i denne saken. Folk mister sympati og empati, og alle følelser bortsett fra hatet og sinnet visner hen og dør for mange. Jeg kunne ønske jeg visste hvorfor…
Jeg vil gjøre min del av jobben, ved å ikke ty til vold. Jeg har lenge vært en mann av fred – og selv om mange blir provosert av det, så er det nettopp det jeg vil forbli.